Radon

Radon er den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røykt.

Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs er radonkonsentrasjonen lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og konsentreres i innemiljøet.

Det er gjennomført en rekke radonmålinger i kommunen. Lindesnes peker seg ikke spesielt ut verken i positiv eller negativ retning i forhold til resten av landet. For å vite noe om radonnivået boligen din må du gjennomføre en måling. Selv om naboen har mye eller lite radon i sitt hus, kan det være at din bolig har helt andre verdier. Du kan derfor ikke basere deg på målinger gjort hos naboen. Derfor anbefaler vi at alle huseiere i kommunen gjennomfører radonmåling.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har utviklet et nasjonalt aktsomhetskart for radon. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og kunnskap om geologiske forhold. Dataene kan blant annet gi den enkelte kommune grunnlag for en første vurdering av radonfare ved arealplanlegging og miljørettet helsevern. 

Kartet kan ikke forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Det er det bare en måling som kan bestemme. Les mer om kartløsningen her. 

Måling av radon gjøres over 2-3 måneder i vinterhalvåret (fra midten av oktober til midten av april). Les mer om hvordan du måler radon på DSA sine sider. Ta kontakt med et firma som selger radonmålinger. Du finner et firma ved å søke på internett eller benytte opplysningstjenester. 

Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og helst under 100 Bq/m³. Radonnivået bør alltid være lavere enn 200 Bq/m³. Dersom radonnivået er over 100 Bq/m³ i ett eller flere oppholdsrom, anbefaler DSA at du gjør noe for å få ned nivået. DSA har lagd en egen prosedyre for radonmåling i skoler og barnehager.

Det finnes flere muligheter med både enkle og mer omfattende tiltak for å redusere radonforekomst i en bolig. Du kan lese mer om tiltak mot radon på DSA sine sider. Det er viktig å benytte profesjonell hjelp for å finne effektive tiltak for din bolig.

Dersom du leier ut en eller flere boliger har du plikt til å dokumentere overfor leietaker at radonnivåene er under grenseverdien gitt i strålevernforskriften. Du finner mer om krav til radon i utleieboliger på DSA sine sider. Dersom målingene viser for høye nivåer i en utleiebolig, har utleier ansvaret for å utbedre dette. Radonreduserende tiltak må følges opp med nye målinger for å kontrollere at tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt.

For nybygg er det krav til forebyggende radontiltak (jf. § 13-5, forskrift om tekniske krav til byggverk).

Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i skoler, barnehager og utleieboliger. Radonreduserende tiltak skal iverksettes dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m³. Radonnivået skal ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m³. For private boliger (ikke utleie) er dette anbefalinger og ikke lovkrav.

Det finnes ingen økonomiske tilskuddsordninger til radontiltak, og alle utgifter må dekkes av huseier selv.