Lindesnes bygdemuseum

I museet sin kjeller finner en åpent museumsmagasin, hvor det meste av samlingens ca. 2500 gjenstander er: 

• Arne N. Vigeland sin samling, som består av ca. 280 gipsskulpturer og kunstnerens private malerisamling.
• Deler av billedkunstner Ulf Dreyers verksted/arbeider.
• Et aktivitetsrom/verksted hvor bl.a. Kulturskolen har sin undervisning.

I 2. etasje har vi Galleri Gustav Vigeland. Her vises tresnitt utlånt fra Vigelandmuseet i Oslo, samt gipsbyster og gipsskisser av Vigeland. Her er det også et utstillingsareal til skiftende utstillinger.

Utenfor Kulturtorvet ligger museumshagen med bronseskulpturer av Arne N. Vigeland. Ved hovedinngangen står en byste av Tarald Louen laget av Gustav Vigeland. På plenen utenfor hovedinngangen er en treskulptur av "sjøormen Lukas", basert på nedtegnelser etter presten Peder Claussøn Friis. Denne er laget av trekunstneren Lukas Kubiak.

Rundt 1900 startet lærer Tore Bergstøl fra Vigmostad med innsamling av gjenstander med tanke på et fremtidig museum. Bergstøl samlet i tillegg også inn gamle sagn og opplysninger om tradisjoner fra distriktet. Mye av dette ble senere utgitt i bygdeboka for Vigmostad og i bokverket Atterljom.

I Sør-Audnedal ble grunnlaget for et fremtidig museum lagt i 1949. En komité med representanter fra forskjellige foreninger i bygda samlet da inn gjenstander til en stor bygdeutstilling på det gamle kommunelokalet Tingtun.

I Spangereid var det lærer Gustav Fladstad som satte i gang arbeidet med innsamling av gamle gjenstander. 

Gjenstandene som nå er i samlingen til Lindesnes bygdemuseum har i flere år ligget lagret på forskjellige steder i kommunen. Det var derfor en stor begivenhet da åpningen av den permanente utstillingen av  samlingen, i lokalene til det gamle slakteriet, ble foretatt den 24. november 1990.

Lindesnes Bygdemuseum sin historie gikk inn i en ny epoke da Kristin Markussen Invest AS i 2005 gav et betydelig beløp til kommunen, i den hensikt at de skulle bygge en ny og verdig innramming til den gamle samlingen.

Praktbygget Kulturtorvet åpnet 13. juni 2009.

Samlingen inneholder blant annet en god del tekstiler fra distriktet, fra siste halvdel av 1800 tallet.

Lindesnestradisjonen er et begrep i treskjærermiljøet i Norge. Museet har en del verdifulle treskjærerarbeider og verktøy fra miljøet rundt Herstøl, den gamle husmannsplassen hvor Tarald og sønnen Elias Louen bodde og virket.

Ellers finnes en god del gamle gårdsredskaper, snekkerverktøy, skomakerutstyr, litt fra kysttradisjonen fra kommunen, samt en god del andre gjenstander med tilknytning til livet i kommunen i eldre tid.

Museet disponerer også en samling av gamle fotografier fra kommunen. En stor del er samlet inn i regi av Ungdomsforeninga i Sør-Audnedal rundt 1980. I tillegg er denne fotosamlinga supplert med mange andre lånte foto, slik at dagens samling består av over 15.000 digitaliserte foto med tilknytning til kommunen.

Arne N. Vigeland vokste opp på Vigeland i Lindesnes kommune og flyttet til Oslo i 1920. Han tilbrakte det meste av sitt liv i Oslo uten noen direkte tilknytning til Kristiansand, men han ønsket sterkt at samlingen skulle ha tilhold på Sørlandet etter sin død.

I 1973 mottok Kristiansand kommune en testamentarisk gave fra kunstneren Arne N. Vigeland (1900-1983). Samlingen besto av 281 enkeltobjekter; hovedsakelig gipsfigurer, samt noen bronsefigurer, tegninger og kunstnerens private malerisamling.

Ved overtakelsen ble det inngått en avtale om kommunens forvaltning av samlingen, og 17. juni 1973 ble en utstilling av samlingen åpnet for publikum i Krutthuset på Lagmannsholmen. Da Krutthuset skulle renoveres i 1989 ble samlingen pakket ned, og etter dette har den i mindre grad vært tilgjengelig for publikum.

Aktivitetsrom/verksted

Lindesnes Kommune fikk i 2007 en henvendelse med spørsmål om de var interessert i å overta forvaltningen av Vigelands samling og i 2011 åpnet denne muligheten seg. Med økonomisk støtte fra Kristiansand Kommune og Utdanningsdirektoratet ble det mulig å ominnrede det udisponerte arealet i kjelleren på Kulturtorvet til et prosjekt kalt ”I skulptørens verksted”.

Prosjektets grunnidé er at” skulptørens verksted”, modellverkstedet, det praktiske formidlingsrommet, står som kjernen og det viktigste elementet, og at dette er omsluttet av en samling, som viser spennet i gjenstander fra folkevandringstid via den store samlingen av Arne N. Vigelands skulpturer og frem til dagens skulptører.

Prosjektet oppmuntrer til at spesielt skolebarn og ungdom kan få nærkontakt med materialer og fysisk utforske materialenes muligheter, og på denne måten skape større forståelse for kulturarven og sin egen identitet. Prosjektet går ut på å skape en møteplass der det oppstår en konstellasjon mellom fortiden og samtidens formuttrykk ved skulptur- og gjenstandsutstillinger og et godt egnet modellverksted, hvor ulike teknikker, ideer og erfaringer kan læres, utprøves og utvikles. Styrke gjennom sterk tradisjon og praktisk erfaring!

Lindesnes kommune overtok, via Frivilligsentralen i Lindesnes kommune, det som var igjen av kunstner Ulf Dreyer sitt verksted. De hadde fått i oppdrag å rydde opp, og kommunen overtok hele samlingen. Her finnes kunstnerens arbeidsbord, hans grafiske presse, stokken hans, verktøyet, alle kunstbøkene og ikke minst det som var igjen av kladdebøker, skisser, prøvetrykk, uferdige og ferdige arbeider. En spennende liten reise i en kunstners verden.

I 2. etasje har vi Galleri Gustav Vigeland. Her vises tresnitt og gipsskisser utlånt fra Vigelandmuseet i Oslo, samt gipsbyster lånt inn fra privat eier.

Gustav Adolf Thorsen ble født 11. april 1869 i Mandal. Han vokste opp med tre brødre, en streng far og en mild mor. Far kom fra Store Opshus og mor fra Mjunebrokka på Vigeland. Familien bodde i leilighet vegg i vegg med farens møbelverksted. Barndommen var preget av de skiftende stemningene i huset; sterkt religiøst, samholdet med brødrene, morens mildhet, en snill tegnelærer, lærlingene i farens verksted, fristundene hos den gode morfaren på Vigeland, introduksjonen til Herstøl og kunsten hos Louen familien, med Elias, Tarald og Lissabeth, treskjærer- og folkemusikkmiljøet.

15 år gammel dro Gustav til Oslo. Han begynte i treskjærerlære i verkstedet til Fladmoe. Der ble han mobbet av de andre lærlingene. Fritiden brukte han til å besøke museer og fylle notisbøker med tekst og tegninger. Da Fladmoe ble syk, og verkstedet oppløst, flyttet han hjem en periode, til hjemmet som var preget av farens alkoholisme og senere sykdom og død. Familien flyttet så til Vigeland og morfarens gård. Perioden er preget av arbeid på gården og tegning i fripausene. På ny får han jobb i Oslo på et nytt treskjærerverksted. Julaften samme år blir han oppsagt. Det resulterer i at han tar mot til seg og oppsøker skulptør Brynjulf Bergslien med en bunke skisser.

Han får jobb i Bergsliens verksted og der blir han introdusert for professor i kunsthistorie Lorentz Dietrichson. Han debuterer på høstutstillingen med Hagar og Ismael, senere Kain. Disse hjelper ham senere med stipender, som muliggjør reiser ut i verden. Først København, senere Paris, Berlin og Firenze. Han får sin første separatutstilling i Oslo i 1894, senere i 1899. Verksted bli etablert i Pilestredet, samtidig som han treffer Laura Mathilde Andersen. De får en pike i 1899, så en gutt i 1901.

Reisene ute i verden skaper en stor fasinasjon av skulpturer og fonteneanlegg. Gustav får ideer til etablering av fonteneanlegg i hovedstaden og arbeider med portrettbyster og monumenter av kjente personligheter i Norge. Verkstedet flyttes til Hammersborg, samtidig som han skilles fra Laura og treffer Inga Syvertsen i 1901.

Fonteneplanene realiseres i 1921, da han signerer en kontrakt med Kristiania om at all hans produksjon skal tilfalle Kristiania etter hans død. Vigelandsparken er et faktum. De bygger til gjengjeld et nytt verksted og bolig til han på Frogner.

Gustav gifter seg i 1922 med Ingrid Vilberg. Sammen finner de en tomt, på Tjøm i Lindesnes. Gustav tegner og får bygget huset Breime. Der kan han holde kontakt med alle de gamle kjente i Lindesnes. Breime står ferdig i 1928. I sommermånedene i årene fremover produseres det over 400 tresnitt på Breime. Gustav dør 12. mars 1943.

Tresnitt

Gustav produserte over 400 tresnitt. Kommunen disponerer 65 av de. De første skar han i 1914/15. «Men treskjærerteknikken har jeg kjent siden jeg kom ut av vuggen.» Han skar i langveden, i kvistfrie bjørk, spekefjøler fra Husfliden, og hadde full kontroll på resultatet. Motivene var ofte tilknyttet barndomsminner.

Breime (bak lerretet)

Sommerhuset til Ingrid og Gustav. Gustav tegnet huset og møblene innvendig og han fargesatte interiøret.  Det stod ferdig i 1928. Selv sa han om huset: «Går jeg foran huset mot sjøen, tenker jeg på far. Går jeg bakom huset mot furulunden og heia, tenker jeg på mor.» Hav og furu er gjennomgangstemaer i tresnittene.

Skisser/byster

De fem skissene er alle med motiv av barn og dyr. Det var noe som opptok Gustav sterkt. Kanskje tenkte han på sin egen barndom, eller kanskje på sine egne barn som han hadde lite kontakt med.

• 2009: Åpent magasin etablert
• 2009: Galleri Gustav Vigeland etablert
• 2009: Kystutstilling etablert
• 2009: Jubileumsutstilling for Lindesnes Ungdomslag – samarbeid med ungdomslaget
• 2010: Maur i rompa – samarbeid med barnehagene i kommunen
• 2010: Hvor likt er ulikt – samarbeid med Vest-Agder Fylkeskommune og FN-Sør
• 2011: Uten en tråd – Radioutstilling, - samarbeid med radioentusiaster i Lindesnes kommune
• 2011: Feber og felleskap – samarbeid med Vest-Agder Fylkeskommune
• 2012: Maleriutstilling - Dag Telhaug
• 2012: Arne N. Vigeland samling etablert i kjellerlokalene
• 2012: Blåbærutstilling – samarbeid med lokale etnologer Anett Rattfeldt og Simen Luneå Phil og Agder naturmuseum og botaniske hage
• 2012: Tempoutstilling – samarbeid med Lindesnes tempoklubb
• 2013: Maleriutstilling – Kurt Vallenes
• 2013: Gustav Vigeland og fotografiet – samarbeid med Vigeland-museet i Oslo
• 2014: 1814 utstilling
• 2015: Fotoutstilling – Jahn Raymond Tjelland
• 2015: Trekkspillutstilling – samarbeid med Lindesnes Trekkspillklubb
• 2016: Knivklubben – samarbeid med Mandal Knivklubb
• 2017: Kulturminneutstilling – samarbeid med lokale aktører
• 2018: Krigsseilerutstilling – samarbeid med Vest-Agder Museet
• 2019: Gustav Vigeland Gutten i treet – samarbeid med Vigeland museet i Oslo

• Fotodatabase
• Gjenstandssamling