- Sosialtjenesten – på andreplass
- Høy andel ansatte med relevant utdanning
- Flere sektorer klatrer
- Forbedringspotensiale i sektoren klima og natur
- Hva er Kommunebarometeret?
- Vi har dyktige ansatte og ledere som kontinuerlig ser på hva vi kan forbedre, og jeg er stolt av de ansatte som hver dag jobber for å levere tjenester av god kvalitet. Da er det gøy å se at vi beholder en god plassering på kommunebarometeret, sier rådmann Kyrre Jordbakke.
Sosialtjenesten – på andreplass
Den sektoren vi er rangert høyest i er sosialtjeneste. Her kommer vi på 2. plass blant landets kommuner. Blant det vi skårer bra på er kort stønadstid for personer mellom 25 og 66 år. Kort stønadstid blir ansett som bra fordi sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. I tillegg har vi få mellom 25-67 år som mottar sosialhjelp i det hele tatt, og få som mottar sosialhjelp i 6 måneder og 10 måneder eller mer. Av de som mottar kvalifiseringsstønad er det få som får dette over 6 måneder. Vi leverer også bra på antall årsverk til økonomisk rådgivning til langtidsmottakere av stønad. Et siste måltall vi skårer bra på er at en stor andel av de som søker om kommunal bolig i Lindesnes får innvilget søknaden.
Høy andel ansatte med relevant utdanning
Lindesnes kommune er en av kommunene i Norge som har høyest andel ansatte innen pleie og omsorg som har fagutdanning. Også i barnehage har vi en høy andel av de ansatte i barnehagene pedagogisk utdanning. Dette er et av måltallene som veier tungt innen henholdsvis helse og omsorg, grunnskole og barnehage. I grunnskolesektoren ligger vi på 108. plass, i barnehage havner vi på en 83. plass og innen pleie og omsorg ligger vi i år på en fin 43. plass.
Flere sektorer klatrer
I sektoren Helse klatrer vi fra 123. plass i fjor til 91. plass i årets Kommunebarometer. Vi har god dekning av leger og jordmødre. Det er en høy andel som fullfører helseundersøkelse innen første skoleår og vi scorer godt på vaksinasjonsgrad. Videre er det få av våre innbyggere som trenger sykehusopphold og vi leverer godt på netto utgifter til forebygging per innbygger over 4 år.
Kultur er en annen sektor som klatrer på lista, fra 213. plass i forårets barometer til 167. plass i år. Vi kan blant annet vise til en bedre score i netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbygger enn i fjor.
Den sektoren som virkelig har gjort et byks er økonomisektoren. Her ligger vi i år på 89. plass, 104 plasser opp fra i fjor. Vi har fortsatt godt med disposisjonsfond, altså reserver, og har et forbedret netto driftsresultat.
Når det gjelder sektoren Kostnadsnivå ligger vi i årets barometer på 146. plass, opp fra 224. plass i fjor. Nøkkeltallene som veier tyngst her er nøkkeltallene for grunnskole, barnehage og pleie og omsorg.
Forbedringspotensiale i sektoren klima og natur
I sektoren klima og natur ligger vi nede på en 287. plass og er dermed vår dårligste plassering. Vi skårer bra på noen nøkkeltall, men vi har også noen ting vi må se nærmere på og vurdere hvilke tiltak vi kan gjøre og hvilke som gir best effekt. Dette gjelder for eksempel energibruk i våre formålsbygg, driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv, overordnede planer som angår natur og miljø, og tilrettelegging for syklende. Andre nøkkeltall har vi i mindre grad kontroll over. Årsakene til disse resultatene kan skyldes at vi har et stort areal og en lang kystlinje, med henholdsvis mye trafikk både på land og til sjøs. Omdisponering av dyrket mark og nedbygd areal er to eksempler på nøkkeltall som ble påvirket av utbyggingen av ny E39.
Hva er Kommunebarometeret?
Kommunebarometeret er en sammenligning av alle kommunene i landet, basert på totalt 157 nøkkeltall innen 12 forskjellige sektorer. Nøkkeltallene hentes hovedsakelig fra SSB sin Kostra-database. I tillegg hentes det statistikk fra blant annet Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarkforskning. Årets barometer baserer seg på tall fra 2023.
Det er Kommunal rapport som utarbeider kommunebarometeret. Barometeret skal gi beslutningstakere en forståelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Resultatet gir en indikator, mulighet til å stille spørsmål, samt lære av de beste.
Barometeret rangerer landets kommuner, men er ikke en kvalitetskontroll. Spesielle forhold kan gi kraftige utslag på plassering. Det er derfor viktig å se på hvorfor en kommune får god eller dårlig karakter.