Nye mønstre – trygg oppvekst

Familiekoordinator er én kontaktperson inn til hjelpeapparatet. De skal sikre rett hjelp til rett tid, til både barn og voksne i familien. Familiekoordinator organiserer innsatsen rundt hele familien, og skal se hele familiens behov under ett.

Sammen lager familien og familiekoordinatoren Familiens plan, en plan for hvordan man skal jobbe sammen og hvordan målene til familien skal nås. Familiekoordinatoren gir tett oppfølging og er tilgjengelig for familiene over tid. Familier som deltar i prosjektet får tilbud om oppfølging fra familiekoordinator i 5 år.

Tradisjonelt er tjenester i stor grad skilt mellom tilbud til barn og tilbud til voksne. I «Nye mønstre – trygg oppvekst» ser vi helhetlig på barn og foreldres utfordringer, og jobber samtidig og helhetlig med innsatser til både voksne og barn. Familiekoordinator er altså koordinator for både voksne og barn i familien.

Målgruppen er familier med lav inntekt over tid og der barna har risiko for å utvikle helseutfordringer og utenforskap. Inntektsgrensen skal ikke overstige 60 prosent av medianinntekt. Familier som har nytte av tilbudet kjennetegnes ved at familiene har sammensatte og komplekse utfordringer og at de voksne er motivert for endring. 

• Tilbudet er organisert i NAV med 2 familiekoordinatorer i 100 prosent stilling og et tverrfaglig inntaksteam som består av familiekoordinatorene og leder NAV/ økonomi, barnevern, helsestasjon, familiesenteret, psykisk helse og rus). 
• Familiene rekrutteres gjennom NAV, helsetjeneste, oppfølgingstjeneste, barneverntjeneste, skole, barnehage eller helsestasjon. 
• Inntaksteamet møtes 2 ganger per halvår og oftere ved behov. 
• Inntaksteamet vurderer henvendelser, gir råd til henvender og beslutter hvem som får tilbudet. 
• Tilbudet er begrenset og gir ikke klageadgang.    

Du finner mer informasjon om Nye mønstre – trygg oppvekst på nettsiden til Kristiansand kommune. Her ligger det også et par fine informasjonsvideoer. 

Trykk her for å komme til Kristiansand kommune sin nettside med informasjon om Nye mønstre – trygg oppvekst

Forskning viser at lav inntekt, og utfordringene det kan føre med seg, ofte kan gå i arv. Det er økt risiko for at barn som vokser opp i familier med lav inntekt selv har lav inntekt som voksne. Målet er å bryte dette mønsteret, hvor utfordringene overføres fra en generasjon til den neste.

Familiekoordinator vil sammen med familien jobbe for å sikre akseptable boforhold og et stabilt oppvekstmiljø for barna, forbedret økonomisk situasjon, at foreldre kommer i arbeid eller aktivitet og bedret helse.

Familiekoordinator vil sammen med familien jobbe for at:

• barn, unge og foreldre i deltakerfamiliene opplever bedre psykisk helse og livskvalitet
• barna deltar i fritidsaktiviteter og sosiale sammenhenger med andre jevnaldrende
• barnas skoleprestasjoner bedres
• antall barn og unge i prosjektet som bor i boliger som er trangbodde eller har dårlig standard er redusert
• barna bor i et stabilt miljø over tid
• foreldrene er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet
• familienes økonomiske situasjon er oversiktlig, forutsigbar og håndterbar

Langsiktig mål:

• flere familier med levekårsutfordringer får koordinerte tjenester
• færre barn i kommunene vokser opp i familier med lav inntekt
• mønsteret med negative generasjonsoverføringer er brutt: Barn i familiene som får tilbudet gjennomfører videregående skole innenfor normert tid og er i arbeid som voksne

Artikkel i Nordic Social Journal, skrevet av Eirin Mølland med flere datert 12. juni 2023:

Economic composition and income volatility of Norwegian low-income families – a mixed method study of its implications (idunn.no)

Artikkel i Dagens medisin 27. februar 2022: 

• Nye mønstre for barnefamilier som strever (dagensmedisin.no)

Andelen barn og unge som bor i husholdninger med lavinntekt er tredoblet i løpet av 14 år, og i Agderfylkene er andelen høyere enn landsgjennomsnittet. På Barne- ungdom- og familiedirektoratets nettportal finner du statistikk om barn og unge som vokser opp i lavinntekt. 

Hva er fattigdom - og hva er lavinntekt? 

I Norge er den generelle levestandarden høy, og fattigdom handler ikke nødvendigvis om mangel på mat, klær og tak over hodet. Fattigdom i Norge i dag handler også om å mangle muligheter for å delta på lik linje med resten av samfunnet. I Norge er fattigdom et relativt begrep, og kan defineres slik: ”Folk er fattige hvis de ikke kan oppnå – helt eller delvis – de livsbetingelser som gjør dem i stand til å fylle vanlige roller, inngå i gjengse forbindelser og ellers oppføre seg slik det forventes av dem, i egenskap av å være medborgere i samfunnet” (Townsend, 1979).

Relativ fattigdom innebærer å mangle de ressursene og sosiale mulighetene som er vanlig å ha i et samfunn. Det å leve i fattigdom som barn kan påvirke barnets nåværende helse og livskvalitet, og barnets fremtidige muligheter i livet. For barn og unge vil fattigdom kunne ha konsekvenser for nåværende livskvalitet gjennom deltakelse i skole, på fritidsarenaer og sosialt, gjennom relasjoner til venner og gjennom mulighet til å delta på lik linje med andre barn. Å vokse opp i fattigdom kan i stor grad begrense barn og unges reelle utdanningsmuligheter, god helse og arbeid som voksne. Det er ikke uvanlig at fattigdom ”går i arv” over generasjoner.

Omfanget av barnefattigdom anslås gjennom å måle antall og andel barnefamilier med lavinntekt. Lavinntekt tilsvarer en inntekt mindre enn 60% av medianinntekt. Medianinntekt er den midterste inntekten i en inntektsfordeling, der halvparten har inntekt over og halvparten under medianen. Å vokse opp i en familie med lavinntekt er ikke nødvendigvis det samme som å vokse opp i fattigdom, men lavinntekt er en metode for å beregne andel barn og unge som vokser opp i risiko for fattigdom.

Det finnes ikke ett tiltak eller en tjeneste som alene kan løse utfordringene med barnefattigdom. Barn som opplever fattigdom opplever ikke bare ett problem, men flere samtidig. Løsninger må sees i sammenheng, og samarbeid og samordning blir stadig viktigere. 

Nye mønstre – trygg oppvekst er ett av fire satsingsområder i Folkehelseprogrammet i Agder. Syv kommuner i Agder deltar i satsingen: Kristiansand, Lindesnes, Tvedestrand, Lyngdal, Grimstad, Valle og Bykle. Rundt 100 familier vil delta i prosjektet, det utgjør omtrent 430 enkeltpersoner.

NORCE (forskningsinstitutt)  og Universitetet i Agder er viktige samarbeidspartnere i prosjektet.

Du kan lese mer om folkehelseprogrammet i Agder her

Modellen Nye mønstre – trygg oppvekst er utviklet i Kristiansand kommune. Nye mønstre – trygg oppvekst innebærer systematisk utprøving av en modell med familiekoordinator og Familiens plan. Gjennom tverrsektoriell forankring på alle nivå i kommunen vil prosjektet også bidra til fag- og tiltaksutvikling i den enkelte deltaker-kommune. Effektevalueringen og forskning vil gi et unikt datamateriale og ny innsikt i livssituasjonen til familiene i målgruppa og hvilke effekter en slik organisering og koordinering av tjenester vil gi.

Familiekoordinator er én kontaktperson for familien som koordinerer en tverrfaglig og tverrsektoriell innats til både voksne og barn i deltakerfamiliene. Familiekoordinator er organisert i NAV-kontor, samtidig som de fleste kommunene har valgt en organisasjonsform hvor folkehelsekoordinator er sentral.