Færre barn er hovedårsak til endringer

Den viktigste bakgrunnen for forslagene er synkende barne- og elevtall. Prognosene viser en betydelig nedgang i antall barn fram mot 2030, særlig i enkelte deler av kommunen. Dette gir behov for å vurdere hvilke tilbud det er bærekraftig å opprettholde i fremtiden.

Vi ønsker å få mest mulig effekt ut av minst mulig endring, men vi må gjøre det som er nødvendig. Det handler om å tilpasse oss til nye rammebetingelser og sikre et godt pedagogisk tilbud for barna, sier rådmann Kyrre Jordbakke.

Kommunalsjef for oppvekst, Agnethe Hinna Hovdenak, understreker: 

Jeg er opptatt av at ny struktur skal sikre at alle barn og elever får et godt tilbud, selv om det kanskje ikke er på samme sted som tidligere. Forslagene vi presenterer utnytter tilgjengelig kapasitet best mulig, med mål om å gi alle barn mulighet til å ha kontakt med jevnaldrende barn og tilby et best mulig faglig miljø.

Konkrete forslag til endringer

Blant forslagene i innstillingen er følgende tiltak:

  • Nedleggelse av Vigmostad barnehage og SFO fra 2026/27. Barnehagen har kun 9 barn og 13 på SFO fra 2025/26. 
  • Nedleggelse av Bjelland barnehage og skole fra 2026/27. Barnehagen har 8 barn, og elevtallet på skolen ventes å falle fra 38 i 2025 til 16 i 2030. Samlokaliseres i oppvekstsenteret på Laudal.
  • Overgang til fådelt undervisning* ved Spangereid og Øyslebø barneskoler, dersom elevtallet synker som prognosene tilsier. I 2030 er prognosene for Spangereid skole 83 elever, for Øyslebø 86 elever. 
  • Utrede å utvide skolekrets Øyslebø ungdomsskole til å inkludere Holum skolekrets fra 2030/31. Bakgrunnen er lavere elevtall ved begge skoler og høringsinnspill fra innbyggere om tilhørighet til Marnardal. Anbefalingen henger også sammen med forslaget om felles ungdomsskole i Mandal sentrum. 
  • Utrede om Frøysland, Furulunden og Ime barneskoler kan ha felles ungdomsskole fra 2030/31. Reduserte elevtall og betydelig vedlikeholdsbehov ved dagens skoler tilsier at en stor ungdomsskole i Mandal sentrum kan være en bedre løsning. 
  • Forprosjekt Furulunden skole skal inkludere vurdering om Furulunden og Frøysland barneskoler kan slås sammen til en sentrumsskole 
    Både Furulunden og Frøysland er de to skolene med dårligst tilstandsgrad, hvor store deler av bygningskroppen nærmer seg tilstandsgrad 3. En stor barneskole i sentrum vil kunne gi bedre arealutnyttelse og læringsmiljø.

* En fådelt skole er en skole der elever fra flere trinn undervises sammen i samme klasse, dette er vanlig på små skoler med få elever.

Viktige vurderinger bak forslagene

Tilstandsrapporten for barnehage- og skolebygg har gitt kommunen ny innsikt i kapasitet og bygningskvalitet. Mange bygg er ikke tilpasset dagens krav til areal og funksjon, og behovet for vedlikehold er stort.

Vi gjør ikke disse endringene for å spare mest mulig eller for å gjøre størst mulig inngrep. Vi foreslår det vi mener er nødvendig for å sikre kvalitet, bærekraft og barns beste – både pedagogisk og økonomisk, sier Jordbakke.

Videre til politisk behandling

Rådmannens innstilling som nå legges fram er foreløpig. Etter dette, vil berørte samarbeidsutvalg, elevråd og foreldreråd som ikke tidligere har vært omtalt i BDO-rapporten bli bedt om å gi innspill. 

Politikerne i oppvekst- og kulturutvalget får saken presentert tirsdag 20. mai. Torsdag 22. mai presenterer rådmannen endelig innstilling i barnehage- og skolestruktur for kommunestyret, sammen med hele rammesaken i omstillingsprosjektet Sammen i utvikling. Saken kommer til politisk behandling i kommunestyret torsdag 19. juni.

Dette er en stor og viktig sak for mange, og vi forventer engasjement. Samtidig står vi trygt i de faglige vurderingene som ligger til grunn, avslutter rådmannen.

Her kan du se sakspapirene til møte i oppvekst- og kulturutvalget 20. mai - du finner alle dokumentene under sak 20/25: Forslag til framtidig barnehage- og skolestruktur