Våg å se - våg å handle - innledning

Barn som utsettes for omsorgssvikt og mishandling vil bli preget av det hele livet. 

Mandal kommune er opptatt av barns oppvekstvilkår, og kommunen har gjennom flere år og på ulike måter styrket innsatsen for barn som på grunn av sviktende omsorgsforhold står i fare for å utvikle psykiske og fysiske plager. Omsorgssituasjonen kan være preget av foreldre som ikke er i stand til å ivareta barnas grunnleggende behov på grunn av psykisk sykdom, rusproblemer, fattigdom, flyktningeproblematikk, isolasjon eller annen stressende livssituasjon som fører til nedsatt omsorgsevne.  

Moderne forskning har vist at ulike former for vedvarende psykisk stress og mishandling kan påvirke barnehjernen på en slik måte at det gir varig funksjonsnedsettelse. Jo yngre barnet er, jo mer sårbart er det for en slik utvikling. Det kan gi seg utslag i forsinket språklig og mental utvikling, nedsatt hukommelse og konsentrasjon, tilbaketrekning, aggresjon og uro, samt ulike fysiske plager som magesmerter, hodepine, søvnvansker, spisevansker. På sikt vil barnet være mer utsatt for angstlidelse, depresjon, rusmisbruk og annen negativ adferd enn barn som har en trygg omsorgsituasjon.  

Forskning viser også at tidlige tiltak er mer effektivt enn hjelp som settes inn senere. Negative erfaringer hos et lite barn danner sårbare og dysfunksjonelle ”minnespor” i barnesinnet  som det er viktig å bryte tidligst mulig. Holdningen om at man kan ”vente og se utviklingen an” hos et barn der man er bekymret for trivsel og fungering, er ikke lenger akseptabel. 

Barnehagene i Mandal har erkjent at hvis de skal styrke innsatsen for barn i risiko, er det behov for bedre fagkunnskap og tydelige tiltaksrutiner. På dette grunnlaget startet prosjektet ”Våg å se, våg å handle”, i regi av Modellkommuneprosjektet. På oppdrag fra enhetsleder for barnehagene i Mandal, ble det dannet en prosjektgruppe bestående av barnehagelærere, barnevernskonsulent og barnelege. Underveis i arbeidet har gruppa rapportert til styringsgruppa i Modellkommuneprosjektet og hatt møter med Mandal helsestasjon. 

Prosjektgruppa har arrangert kurs for alle barnehageansatte i kommunen. Undervisningen har formidlet kunnskap om kjennetegn ved barn som utsettes for mishandling / omsorgssvikt, om normal utvikling og om risikoforhold. Man har også drøftet tiltak. Barnehageansatte er også kurset i barnesamtaler, foreldresamtaler, tilknytningsteori og seksuelle overgrep. Undervisningen er en del av et fast årshjul, der de barnehageansatte blir kurset en kveld i året. 

Prosjektgruppa har utarbeidet og revidert prosedyrepermen som du nå holder i hendene. 

Målet med opplæringen og prosedyrepermen er at barnehagene skal styrke sin kompetanse på å gi barn og foreldre en god og helhetlig hjelp og støtte på et tidligst mulig tidspunkt.  

Permen gir en oversikt over ulike kjennetegn og plager som kan prege et barn som utsettes for omsorgssvikt og mishandling. Videre beskrives forhold ved foreldre og foreldre/barn-samspill som bør vekke bekymring. Permen gir konkrete anbefalinger om tiltak med forpliktende tidsfrister for gjennomføring. Mal for tiltaksjournal i enkeltsaker er også vedlagt. Det gis anbefalinger om hvordan man kan gjennomføre samtaler med barn og foreldre på en faglig og ivaretakende måte. Videre gis forslag til rutiner for samarbeid med helsestasjon. Hovedpunktene i barnehageloven vedrørende meldeplikt er belyst i eget kapittel sammen med meldeskjema til barnevernet. Anbefalte retningslinjer for samarbeid med barnevernet er også tatt med. 

Et samlet fagmiljø står bak oppfordringen: ”Våg å se, våg å handle…i tide”. Gjennom ”Mandalsmodellen” håper vi at barn blir sett og hjulpet så tidlig som mulig – barnesinnet kan ikke vente.