Hva er kritikkverdige forhold?

Kritikkverdige forhold er lovbrudd, brudd på kommunens etiske retningslinjer eller brudd på etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Eksempelvis:

  • korrupsjon og økonomiske misligheter som tyveri og underslag
  • brudd på regler om arbeidsmiljø og sosial dumping
  • brudd på regler for anskaffelser
  • upassende gaver eller bonuser
  • mobbing, trakassering eller diskriminering
  • brudd på kommunens etiske regler
  • fare for liv og helse.

Eksempel på forhold som ikke inngår i varslingsordningen:

  • Melde fra om hendelser som gjelder avvik eller personalkonflikter.
  • Ytring om faglig, politisk eller etisk uenighet
  • Klage på enkeltvedtak
  • Varsel om kritikkverdige forhold utenfor kommunens ansvarsområde.

Hvem kan varsle og hva kan det varsles om?

Det er kun ansatte, innleide og andre særlige grupper vist til i arbeidsmiljøloven § 1-6 første ledd som har en lovbestemt rett til å varsle. Lindesnes kommune ønsker at alle skal ha mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold. Så langt det er mulig, gjelder derfor varslingsordningen også for innbyggere og andre eksterne aktører.

Uavhengig av hvem som varsler, er det kun kritikkverdige forhold ved kommunen som virksomhet som det kan varsles om.

Slik varsler du

Du kan levere varsel muntlig eller skriftlig, og du kan også velge å være anonym. Varselet må være så detaljert som mulig. Anonym varsling vil kunne begrense muligheten til å utrede saken. Varsles identitet skal i henhold til lovverket behandles med særlig konfidensialitet.

Kommunen oppfordrer alle til å benytte elektronisk varslingsskjema. Her har du mulighet til å krysse av for anonym varsling.

Klikk for skjema for varsling om kritikkverdige forhold.

Dersom du er ansatt, oppfordrer kommunen til å levere varsel internt via Compilo. Dette fordi kommunen ønsker at varslinger skal løses på lavest mulig internt nivå.

Varsel kan også leveres muntlig ved oppmøte eller telefon, via E-Dialog eller via brev til Lindesnes kommune, Nordre Heddeland 26, 4534 Marnardal.

Det vises til kommunens rutiner for intern varsling (arbeidsmiljøloven kap. 2A): Rutine for intern varsling av kritikkverdige...

Hvem mottar varselet?

Alle varsler som kommer inn til kommunen, går først til kommunens varslingssekretariat. Varslingssekretariatet består av assisterende rådmann, kommunalsjef for det tjenesteområdet varselet gjelder, personalsjef og hovedverneombud. Varslingssekretariatet kan også innhente juridisk hjelp ved behov.

I varslingssekretariatet vurderes konkret hvem som skal involveres i den videre behandlingen av saken og hvilke tiltak som skal settes i gang. Dette avhenger av sakstype, alvorlighets- og vanskelighetsgrad og hvem varslingene er rettet mot.

Dersom et innmeldt varsel gjelder et forhold som ikke faller inn under varslingsordningen (eksempelvis klager på et vedtak eller en tjeneste), vil varslingssekretariatet sende det videre til riktig mottaker.

Behandling av varselet

Mottak av varsling

Den som mottar varselet skal straks gi beskjed til varslingssekretariatet. Varslingssekretariatet skal undersøke om forholdet er kritikkverdig, og vurdere alvorlighetsgraden i varselet. Dersom varselet mottas muntlig, skal innholdet skrives ned og godkjennes av avsender.

Tilbakemelding til varsler

Varsler vil få skriftlig tilbakemelding på at varslet er mottatt og opplysninger om videre saksbehandling innen 14 dager, i de tilfeller der varsler ikke er anonym. 

Du kan lese mer om saksbehandling av varsel i våre varslingsrutiner: Rutine for intern varsling av kritikkverdige...

Varsling og offentlighet – forholdet til taushetsplikten

Dokumenter i varslingssaker er underlagt samme lovverk for taushetsplikt og offentlighet som andre dokumenter. Det vil si at taushetsbelagte opplysninger alltid vil være unntatt offentlighet. Varslers identitet og opplysninger som er egnet til å identifisere varsler vil som hovedregel bli skjermet.

Opplysninger som ikke kommer inn under unntaksbestemmelsene i offentleglova vil derimot kunne bli offentliggjort eller bli gitt innsyn i etter innsynsbegjæring eller vedtak hos Fylkesmannen.

At vi følger offentleglova sine krav betyr også at eventuelle henvendelser som er utenfor formålet med varslingsordningen, som for eksempel klager på forsøpling etter feilparkerte biler, normalt ikke vil kunne unntas offentlighet, heller ikke avsenders navn dersom dette er oppgitt.